Hva kreves for å bli datadrevet?

PROMIS-familien brenner for en kompetent, sterk og fremoverlent offentlig sektor som evner å utnytte data og teknologi for å løse samfunnsfloker. For noen uker siden inviterte vi kunder og samarbeidspartnere fra offentlig sektor til nettverksmøte med temaet: Datadrevet innovasjon. Målet med nettverksmøtene er å dele erfaringer og bygge relasjoner.

Temaene som ble diskutert var

Hvordan legge til rette for samhandling om datadeling og tjenesteinnovasjon?
Hvilke muligheter gir kunstig intelligens?
Hva kreves for å bli datadrevet?

Her følger en kort oppsummering fra diskusjonen om Hva som kreves for å bli datadrevet?

Hva betyr det å være datadrevet?

Digdir definerer datadrevet som: “Vi er datadrevet når vi baserer beslutningene våre på data, og bruker innsikt fra data til å forbedre prosesser og fornye måten vi løser samfunnsoppdraget på“.

Innsikt i data er grunnlaget for blant annet:

Ta gode beslutninger og redusere usikkerhet i beslutninger
Bedre tjenester til borgere og brukere i samfunnet. Raskere svar på henvendelser og vedtak. Flytte prosessene fremover og bevege oss fra å være reaktiv til å være proaktiv
Forbedre prosesser og intern effektivisering. Som for eksempel mer målrettet saksbehandling og vedtak til automatisering av vedtak der dette er mulig
Innovasjon

Vi var så heldig å ha en god innleder i @Andreas M. Behring , bydelsdirektør i Stovner bydel – En datadrevet virksomhet. Med bedre innsikt i data, fikk de forståelse for hvor problemet lå og kunne gjøre riktige og mer målrettede tiltak. Han erfarte at det de trodde i utgangspunktet (magefølelsen), ikke var korrekt.

Hva kreves for å bli datadrevet?

Det å bli datadrevet krever kulturendring og kan utfordre måten vi jobber på i dag. Det er en stor omstilling som påvirker Ledelse og kultur, kompetanse, arbeidsprosesser, samt tankesett og organisasjon

All endring starter med ledelsen. Ledere må gå foran, stimulere til en datadrevet kultur og tørre å ta risiko. Beslutningstakere må stimuleres til å ta datadrevne beslutninger (vekk fra magefølelsen eller andre følelser når valg skal tas). Endringsledelse og kultur må styrkes for å skape endringen. En kultur der medarbeidere tør å prøve og har lyst å jobbe på nye måter.

Det kreves et stort kompetanseløft herunder kompetanseheving på teknologi, data og forretningsforståelse. For å bli mer datadrevet må ledere og medarbeidere kunne forstå og beskrive verdien av data (datakyndighet). For å lykkes med endringen må det skapes forståelse og interesse for hvorfor og hva dette kan hjelpe dem til å oppnå. Forståelse kan skapes ved å vise fram verdien og mulighetene. Det gjelder å finne de gode eksemplene gjennom MVP som ikke krever store investeringer. Deltakerne på nettverkstreffet var også opptatt av å bygge tverrfaglige og tverretatlige kompetansefellesskap og til å bli flinkere til å dele på tvers og sette læring i system.

Bedre innsikt og innovasjon kan utfordre måten vi jobber på i dag. På dette området må etatene tørre å sette gjeldende organisatoriske og veldefinerte prosesser til side. Det er krevende å «tenke ut av boksen» og ta et økosystemperspektiv. Bedre innsikt i data kan bidra til å skape bedre forståelse og beslutningsgrunnlag for å ta denne type valg.

Rammebetingelser og forutsetninger for å lykkes?

Politiske ambisjoner og føringer må følges opp i målstyring og virksomhetsstyring. Vi gjør det vi blir målt på, og for å lykkes med endring må man etablere andre typer målekriterier.

Å bli datadrevet forutsetter god tilgang til standardiserte og anvendbare data med kjent kvalitet. God datastyring og dataforvaltning med standardiserte regler og retningslinjer gir god oversikt over data, hvordan de henger sammen og hva de betyr og kan benyttes til både internt og eksternt. Deltakerne på nettverkstreffet ønsket å utvide begrepet «orden i eget hus» til et mer overgripende begrep: «Orden i egen sektor? Orden i en sammenhengende tjeneste».

Et hinder i dag er at det fremdeles er for mange gamle løsninger som kan vanskeliggjøre deling. Data er nedlåst i fagsystemer og ikke egnet til deling og annet bruk. Det må settes fart på modernisering av løsninger som kan muliggjøre datadeling, både internt i virksomheten og mellom virksomheter.

Regelverket og personvernprinsippene oppleves å være til hinder. Spesielt knyttet til personvern mener mange at man ikke tør å ta risiko og tolker regelverket for snevert. Regelverket følger ofte sektor, og deling på tvers av sektorer kan bli stoppet fordi regelverket har definert formålet med bruken av data for snevert.

Mange mente at det finnes et mulighetsrom i dagens regelverk som kan utnyttes bedre. Digitaliseringsvennlig regelverk er et steg i riktig retning. Ved utvikling av regelverk kan det også være en ide å løfte formål / hjemler for bruken og deling av dataene til for eksempel å omfatte tjenester på samfunnsnivå.

Data omtales som det nye gullet. Gode innledere og gode diskusjoner mellom representanter fra ulike offentlige virksomheter, om ulike aspekter av datadeling samt det å være datadrevet, ga mersmak. PROMIS-familien ser frem til flere gode nettverksmøter fremover!