Jeg er (IKT) arkitekt og har teknisk utdannelse, og har jobbet som utvikler før jeg ble dratt inn i mer funksjonell retning. Jeg var litt for glad i å spørre og grave om hvordan ting hang sammen og hvorfor vi skulle gjøre ulike ting, og hvorfor vi ikke heller kunne gjøre det på denne måten… og dermed ble jeg etter hvert arkitekt. Man skal ha litt flaks – min var at jeg fikk engasjement i Sosial- og helsedirektoratet for å ta frem eResept.
Jeg tenker på meg selv som funksjonell arkitekt – og altmuligmann.
Ja, utviklerbakgrunnen gir meg en fordel i en del sammenhenger, fordi jeg forstår hvordan ting henger sammen rent teknisk og kan spørre og grave, og i noen prosjekter kan jeg jobbe tett på tekniske team og gå litt dypere inn i problemene enn arkitekter med en annen bakgrunn. Samtidig gjelder det å finne en balanse – de tekniske arkitektene og deres team har både ansvar og kompetanse, og det er ikke opp til meg å bestemme.
Mange av mine arkitekt-kolleger har andre bakgrunner f.eks. fra informasjonsteori, fra statsvitenskap eller psykologi. Arkitektur spenner over hele det «universet» som IKT-løsninger påvirker. Det handler om hvordan vi bruker IKT-systemer for å utføre jobbene våre, og det er ikke noen nødvendig forutsetning å ha en «tung» teknisk bakgrunn for å gjøre det. Derfor er det plass for mennesker med ulike bakgrunner, interesser, drivere og kompetanse. Noen arkitekter jobber mest med prosesser, andre jobber teknisk, atter andre jobber med forretningskonsepter. En fellesnevner er at man må være selvgående i stor grad, det er sjelden man får oppgavene ferdig definert “opp i fanget”, oftest må arkitekten selv finne ut hva som skal gjøres, hvordan og med hvem, slik det er i prosjektarbeid.
Et fellestrekk ved funksjonelle arkitekter er at de har et ønske om å arbeide i et bredere felt enn en smal teknisk rolle åpner for. Rollen, eller karrieren, gir muligheter for bredde både i arbeidsoppgaver og fagområder. Arkitekter må bry seg om ikke-tekniske aspekter ved bruken av IKT, slik som funksjonelle krav (hvordan en løsning skal oppføre seg) og ikke-funksjonelle krav (tilgjengelighet, sikkerhet, brukervennlighet). Dermed kommer man tett på sluttbrukere, både interne og eksterne, og må bry seg om mennesker og deres daglige omgang med teknologi. Brukeropplevelse er ofte en del av det. Det er en fordel å være nysgjerrig og ha et åpent sinn, og ikke være redd for å spørre og grave litt.
Noen arkitektroller er til gjengjeld eksplisitt tekniske – som «plattformarkitekt». Dette er en type rolle som krever mye teknisk kompetanse og interesse, og det finnes andre eksempler.
Til syvende og sist handler det mest om hvem arkitekten er, ikke hvilken utdanning hen har. Man må søke seg til roller der man får ansvar og så må man vise seg oppgaven voksen. Så enkelt vil det ofte være, for da har man de første elementene av en arkitekt-CV.
November 13. 2023 – Jon Aarbakke