Dette er andre kapittel i en serie hvor vi skal snu og vende på etablerte sannheter i testverdenen.
Er domenekunnskap virkelig bare en sovepute?
Beklager – men testledelse skjer ikke i et vakuum.
I forrige artikkel stilte vi spørsmål ved hvorfor kunder ofte kan kreve domenekunnskap når de skal få inn en testleder.
Argumentet var omtrent slik:
En dyktig testleder kan testfaget, forstår komplekse systemer, leder mennesker, leser kontrakter, håndterer risiko og ser helheten. Alt dette er kompetanse som kan tas med fra én bransje til en annen.

Av Heidi Raae Bønke, Promis Qualify
Heidi er veldig opptatt av at forretning forstår viktigheten av test og kvalitet og at dette er en egen prosess i alle fasene i et prosjekt.
Hvorfor skal det være så viktig om kandidaten har jobbet med retail, bank, kraft eller offentlig sektor før?
Det høres fornuftig ut, men det er én liten hake – Du som jobber med test, tester ikke et system, du tester en virksomhet som tilfeldigvis bruker et system.
Kanskje det er derfor domenekunnskap fortsatt står så høyt på kravlisten?
En feil er ikke bare en feil
For testlederen handler testing selvfølgelig om systemer, integrasjoner, dataflyt, testmiljøer, regresjon og kvalitet, men test handler først og fremst om risiko. For å forstå risiko må du også forstå virksomheten.
En feil som fra teknisk perspektiv ser alvorlig ut, kan være nærmest ubetydelig for de som skal bruke systemet. En annen feil kan se virke bagatellmessig i et testsystem, men få store konsekvenser i produksjon.
Hvordan skal testlederen vite forskjellen? Det er her domenekunnskap begynner å bli mer enn bare «kjekt å ha».
Tenk deg at du leder test i et kraftselskap. Du kan være verdensmester på testmetodikk, men hvis du ikke forstår hvordan sentrale prosesser som avregning, måleverdier og tidskritiske avhengigheter henger sammen, vet du heller ikke nødvendigvis hvor de største risikoene kan være.
Det samme gjelder innen andre sektorer som bank, helse eller f.eks. logistikk.
Systemforståelse er kunnskap om hvordan løsningen henger sammen. Domeneforståelse er kunnskap om hva som faktisk betyr noe når den ikke henger sammen.
«Men fagpersonene kan jo domenet»
Et naturlig motargument er at testlederen ikke trenger å være domeneeksperten, det fins jo fagpersoner i prosjektet.
Og det er selvsagt riktig, en testleder skal ikke erstatte fag- og forretningssiden, men det er en forskjell på å hente informasjon fra domenet – og å forstå domenet godt nok til å utfordre det slik en som jobber med test bør gjøre.
En testleder uten domenekunnskap kan spørre: «Hvilke ulike scenarier bør vi teste?»
En testleder med domenekunnskap kan spørre: «Hva skjer hvis denne transaksjonen kommer etter fristen, samtidig som kunden bytter avtale og måleverdien korrigeres tilbake i tid?»
Med domenekunnskap har man sett lignende situasjoner før og bruker den erfaringen inn I testarbeidet.
Denne typen scenarier kam skille en vanlig testprosess fra en virkelig god en.
Det som ikke står i kravene
I teorien skal kravene beskrive hva løsningen skal gjøre og i praksis vet alle som har jobbet i store IT-prosjekter at de aldri beskriver alt. Særlig i smidige prosjekter.
Det finnes selvsagt unntak som regulatoriske krav, historikk og manuelle rutiner. Eller kanskje virksomhetskritisk kunnskap som sitter i hodet på noen få personer.
En erfaren testleder vil kjenne igjen slike utfordringer uavhengig av bransje.
En erfaren testleder med relevant domenekunnskap kan ofte identifisere dem tidligere som vil kunne bety kortere vei til de riktige spørsmålene. I prosjekter hvor tid nesten alltid er mangelvare, har dette verdi.
Oppstartstid er ikke bare onboarding
Det blir gjerne sagt at en god testleder raskt kan lære seg et nytt domene og det stemmer som regel, men «raskt» betyr ikke «umiddelbart».
Det vil variere hvor lang tid det tar før man forstår hvilke deler av virksomheten som er virkelig kritiske. Hvem man bør snakke med, hvilke unntak som alltid dukker opp og hvor det tidligere ofte har gått galt.
Denne kunnskapen får man ikke nødvendigvis etter et par workshops og noen timer med å lese gjennom dokumentasjon.
Men SAP er vel SAP?
Et argument som ofte dukker opp er at systemene i stor grad fungerer likt på tvers av bransjer.
En SAP-implementering er fortsatt en SAP-implementering. En integrasjon er fortsatt en integrasjon. Data flytter seg fortsatt fra system A til system B.
Det er for øvrig litt som å si at kirurgi er kirurgi fordi alle operasjoner alltid foregår på et sykehus.
Teknologien kan være den samme, og metoden kan være den samme, men konteksten avgjør hva risikoen er.
I én virksomhet kan en feil i masterdata føre til feil vare på et lager. I en annen kan tilsvarende datakvalitetsfeil påvirke fakturering, myndighetsrapportering eller tjenester tusenvis av mennesker er avhengige av.
Den tekniske mekanismen kan ligne.m, men risikoen gjør det ikke.
Domenekunnskap handler også om språk
Det finnes enda en side ved dette som ofte undervurderes – prosjekter består av mennesker.
En testleder skal samarbeide med mange ulike roller som utviklere, arkitekter, produkteiere, leverandører, sluttbrukere og fagpersoner, og fagmiljøer har sitt eget språk.
Når testlederen forstår begrepene, prosessene og problemstillingene fra før, så vil samhandling gå raskere og tilliten kan ofte komme tidligere.
Det betyr selvsagt ikke at en testleder uten domenekunnskap ikke kan bygge den tilliten.
Så bør domenekunnskap være et absolutt krav?
Ikke nødvendigvis.
Det finnes selvsagt prosjekter der en svært sterk testleder uten bransjeerfaring er et mye bedre valg enn en svakere kandidat som tilfeldigvis kjenner domenet.
Men utlysninger som krever «ti års erfaring fra akkurat vår nisje» kan gjøre det unødvendig vanskelig å finne en god kandidat.
Det betyr ikke at selve ønsket om domenekunnskap er feil, men problemet er kanskje heller at vi er for dårlige til å beskrive hvilken domenekunnskap vi faktisk trenger?
Trenger kandidaten å kjenne hele bransjen? Et bestemt regelverk? Kritiske forretningsprosesser? En bestemt plattform? Eller holder det med erfaring fra tilsvarende komplekse og regulerte miljøer?
Det kan være en mer interessant diskusjon enn «domenekunnskap vs ikke domenekunnskap».
Kanskje kunden har et poeng likevel
Fra konsulentsiden kan et domenekrav oppleves frustrerende. Vi ser en sterk kandidat som vi vet kan gjøre jobben, mens kunden ser en CV uten det riktige bransjeordet.
Men kunden bærer også risikoen dersom leveransen går galt.
Da er det ikke så merkelig at de verdsetter en testleder som allerede forstår virksomheten, språket og konsekvensene av feil.
Spørsmålet er kanskje ikke om domenekunnskap er en sovepute.
Spørsmålet er om vi har blitt gode nok til å skille mellom relevant domenekompetanse og unødvendig smale CV-krav.
Så – hvem har egentlig rett?
I den første artikkelen argumenterte vi for at testfaglig tyngde, systemforståelse og lederegenskaper bør veie tyngre enn bransje-DNA.
Her har vi argumentert for det motsatte – at testledelse ikke skjer i et vakuum og at forståelsen av virksomheten kan være avgjørende for å identifisere den reelle risikoen.
Sannsynligvis finnes det ingen fasit som gjelder alle prosjekter, men vi er nysgjerrige på hvor dere trekker grensen.
Hva ville du valgt? En svært erfaren testleder uten domenebakgrunn – eller en testleder med solid domenekunnskap, men kortere erfaring fra selve testlederrollen?
Og i hvilke prosjekter mener du domenekunnskap faktisk bør være et absolutt krav?
